før du vet ordet av det, er det helg igjen.

Ukene løper av gårde, det er akkurat som om de bare er på besøk, de hilser på, de smiler, og løper videre. Lett.

Jeg kan ikke huske at det noen gang har vært så lett. Og det er fredag, og jeg skal bare smile. Jeg skal ikke rope, ikke skjule noe, ikke forandre noe, ikke engang verden, jeg skal ikke dekke over noe eller kompensere for noe. Jeg skal smile. Mandagen kommer tidsnok. Eller, egentlig er det søndag. Friminuttet varer bare fra fredag kl 16:00 til natt til lørdags kveld. Eller søndags natt, om du er ordentlig full.

Det er lenge siden jeg drakk så mye at jeg måtte rope det bort, og det er i grunnen helt greit. Jeg fikk plutselig angst for at jeg skulle bli alkoholiker, jeg tok en sånn test på nettet, det gjør jeg aldri igjen, det er kanskje den dårligste ideen jeg har hatt i hele mitt liv (og det sier ikke lite), så jeg ble redd og så tok jeg en slags pause. Jeg har ikke vært full på kjempelenge. Det er ikke så morsomt, egentlig. Vin selges jo i glass også, jeg må huske på det.

Jeg tror det er bra for meg å smile, men jeg er ikke sikker på at det er så bra for verden. Burde jeg ikke egentlig være sint, så lenge ikke alle smiler? Burde jeg ikke egentlig være sulten for de som er sulten, være sterk for de som er svak, være sint og kjempe uavbrutt? Muligens forveksler jeg smil med total utmattelse. Hvordan skal man skille det ene fra det andre i disse dager hvor det er umulig å måle egen suksess uten etter antall likes på facebook?

jeg hater facebook. Men synes selv jeg mestrer det ganske bra,

 

akkurat passe morsom, akkurat passe personlig (selv om dere tror jeg er privat, idioter), akkurat passe politisk, akkurat passe sint. Akkurat passelig passe. Jeg vil spy.

Vi er så observerte til enhver tid, hele livet er dokumenterbart. Se så søt jeg var, se så mye jeg gikk på ski, jeg var ute hele tiden og alle likte meg. Av og til så lurer jeg på om jeg liker det jeg liker fordi jeg _liker_ det, eller om det bare er sånn at jeg har liker å være en sånn som liker sånne ting. Hvordan skal man vite forskjellen? Og; spiller det egentlig noen rolle?

Nå skal jeg spise sushi og drikke vin og se på fjernsyn. Jeg sier egentlig «TV» men prøver å venne meg til å si og skrive «fjernsyn». Jeg vil være en sånn som sier «fjernsyn».

Samt at det er et fordømt vakkert ord.

«tv» egner seg ikke for noe annet enn ordfeider.

lydspor; Maria Mena – Homeless

Advertisements