Jeg forstår jo at det er meg det handler om.

(Det meste handler jo tross alt om meg.) Her, som på de fleste andre områder, er det altså min dagsform som er problemet, ikke mine omgivelser.

Jenter mellom 14 og 19. Sånn cirka. Noen dager blir jeg litt lattermild av dem, av og til nærmest rørt og varm om hjertet fordi jeg synes synd på dem, jeg har ondt av dem, og jeg heier så veldig på dem. Alle sammen, jeg heier på dere.

Andre dager, blir jeg slem. Og irritert. Jeg får lyst tilå slå og rope, eller enda bedre; smile tilbakelent og være drepende sarkastisk.

I dag er en sånn dag. Og jeg skjønner at de ikke egentlig er mer irriterende i dag enn andre dager, og at det egentlig er mine egne følelser som er noe annerledes enn det som må beskrives som normalen. Jeg er bakfull (ikke helt uvanlig, innrømmer det), jeg har søvnunderskudd som en tenåring på LAN, jeg har skittent hår og fryser og svetter om hverandre. Og jeg sitter fast på en flyplass. Jeg kan ingen steds gjøre av meg, jeg har vært på alle butikker her to ganger og jeg er drittlei. Jeg har en kaffe, en sofa og et bord. Det er ikke synd i meg.

På bordet ved siden av meg har en gjeng med jenter satt seg. Den verste typen. Fem stykker (hvilket medfører at en av dem alltid er litt på utsiden), alle med ettervekst og overdimensjonerte gensere/skjorter og svært stramme bukser. Det er greit – alle ser vi dumme ut når vi er på den alderen. Selv hadde jeg gule bukser og en lilla minnie mus-skjorte. Joda, vi har alle våre skjelett i skapet.

Problemet er snarere at de roper, krangler høylydt og er slemme mot hverandre – rett foran meg. Jeg får lyst til å blande meg, å si «Hør her! Resten av livet deres kommer dere til å måtte konkurrere på ulike vilkår mot menn i yrkeslivet, på hjemmebane, hva gjelder familie, fremtoning, utdannelse, kjærlighet, sex. Alt. Vær på lag med hverandre. Det blir ikke bedre av å få oppmerksomhet på bekostning av andre jenter, TA ROM på bekostning av guttene. I klasserommet, på fest, på byen, her og nå. Ikke vær slemme med hverandre. Javel så gikk hun ene jenta på fest uten dere i går og det var kanskje litt dumt av henne. Og jeg skjønner at det var dødskjipt å måtte ligge på en sofa med uteliggerne. Så da er mitt spørsmål til dere Hvofor i helvete gjorde dere det? Dere er jo fire stykker, dere hadde en kveld sammen, GJØR noe, ikke bare sitt der og klag over hun som dro på fest – lag deres egen jævla fest.»

Jeg ser for meg at dersom jeg hadde fulgt min første innskytelse og faktisk holdt ovenstående tale til disse jentene, hadde det ikke ført med seg noe særlig annet enn et par høye øyenbryn fra nevnte jenter. Tanken er dog fristende.

Jeg heier på dere, jeg heier så inderlig på dere. Tvil likevel ikke på at jeg kommer til å konfiskere den forbannede hår-sprayen dersom du treffer kåpa mi en eneste gang til.

Alanis Morisette – Hands Clean