Jeg leser den gamle bloggen din om igjen, og jeg tenker at jeg var en annen første gang jeg leste den. Eller jeg er en annen nå, alt etter som.

Etterhvert som jeg blar meg fremover mot nåtiden, registrerer jeg at du er en annen og, du e blitt en annen et sted underveis. Jeg liker deg bedre nå, selv om du skrev bedre før. Og jeg er kanskje blitt den du var? Det føles sånn, denne uken også.