Jeg vet at det er han som er drittsekken. At han er en idiot.

Likevel så er det jeg som sitter her og føler meg teit. Og som alle som har vært jente på ungdomsskolen vet; “Teit” er det verste du kan være.

“Teit” er når latteren din er høyest, for høy, mye høyere enn alle de andres, og du har drukket mer enn dem, og du ler for høyt. Og de ser det, og du er Teit.

“Teit” er når du rekker opp hånden, sier at du kan noe, og har lyst til å svare, og får lov til å svare, og bommer. Skivecom. Du er altså ikke engang i nærheten av å kunne svare, og du er innbilsk nok til å tro at du kan noe. Du er ikke bare kunnskapsløs, du har også så liten selvinnsikt at du ikke ser hvor lite du vet.

“Teit” er du når den kuleste gutten spøker på bekostning av deg, kommenterer klærne dine eller sekken din. Og du skjønner ikke engang at det er en spøk. Du er teit. Og klumpen i magen vokser, og ørene blir varme og tårene presser bak øyelokkene.

Jeg hater å føle meg teit. Så derfor har jeg forsøkt å la være å gjøre det! Jeg har ikke følt meg teit på lenge. Og når man ikke føler seg teit, så er man ikke teit. I går følte jeg meg teit for første gang på lang tid. Og det var på den verste måten. Jeg vet at det ikke var jeg som var teit. Jeg vet at jeg gjorde alt riktig. Jeg vet at det er han som er teit. Jeg vet også at han ikke føler seg teit. I beste fall har han fyllenerver og er redd for at noen skal få vite om det. Han har jo tross alt ring på fingeren.

Jeg føler meg teit. Som kunne tro at han ville snakke med meg, diskutere med meg, bruke meg som retorisk sparringspartner eller til og med være interessert i hva jeg har å si. Som om jeg har noe å bringe til torgs. Jeg føler meg teit som trodde at jeg kunne brukes til mer enn en ting. Hånden hans på halsen min får meg til å miste pusten, og selv om jeg vet at det er han som er dust, får det meg til å føle meg teit.

I dag har jeg grått så mye at jeg har gått meg vill på velkjente stier. Jeg snublet i en rot, og har slått hull i buksen min. Favorittbuksen. Jeg sender regning i posten.