Jeg er et desemberbarn.

Jeg ligger i senga mi, og jeg får ikke sove. Jeg venter på nissen, selv om jeg vet at det er mamma som skal legge ting i strømpen min, så er jeg nervøs, jeg er kanskje verdens dummeste. Jeg skriver ikke så mye. Det er vanskelig å lage setninger når jeg er så intenst lykkelig som jeg er nå.

Jeg har felt trær. Jeg er sterk og gla.
I magen min har jeg sommerfugler, eller kanskje er det kråker, og i lomma har jeg fox. Melk er klem baklengs, og her kan ingen villvetter ta meg. Ingen kan vel være nedmuntret da. Og det er ikke snø, men det er storm. Og det knaker i veggene.

Nå har sola snudd. Jeg liker det når sola har snudd.