Kanskje er det å være lykkelig som å være the One og å være forelsket. At hvis du lurer på om du er det, så kan du umulig være det. Ikke på ordentlig. Kanskje er det sånn. Kanskje spiller det overhodet ingen rolle.

Jeg er varmere nå enn på lenge. Kanskje det er fordi det har blitt vinter. Det er ikke akkurat snø ute, men av og til, særlig tidlig om morgenen, så lukter det snø. Desemberbarn og geitekillinger kan lukte snø, så dette vet jeg. (Hvis du leser dette, så må siste delen av setningen leses veldig skråsikkert. Gjerne med hatten på snei.)

Hvis denne høsten skulle hatt et lydspor, denne høsten hvor jeg har bodd i Oslo, tatt trikk, hatt fredager og søndager på en haug, gått i nordmarker og sørmarker og til og med gått meg vill i østmarka, drukket kaffe og øl og all den jazzmusikken, det man gjør. Hvis det man gjør som jeg har gjort i Oslo denne høsten, skulle hatt et lydspor, så skulle det ha vært (ikke uventet) Kari Bremnes sin sang om Oslo, Over en By. Over Oslo. Det er her jeg har vært. Det var ikke så verst. Men jeg tror jeg bestemte meg allerede da flyet hadde vendt snuten nordover, så langt nordover at jeg kunne se snøen, og vi fløy inn i mørketida og jeg kjente at jeg kom dit jeg skulle være. Og siden det var mørkt, lyste byen under meg opp, og den lå der som et smykke (på en røverkistebunn). Jeg tror jeg bestemte meg allerede da. Men man kan aldri vite. Kanskje.

Neste vår vil jeg at lydsporet mitt skal være noe.. Noe litt raskere, kanskje. Noe med trommer, og piano. Og kanskje en søt bassist.

lydspor: Kari Bremnes - Hvis du kommer tilbake igjen